På vei opp fra helvete…håper jeg!

Ja, det føles som jeg har vært der, det skal jeg ærlig inrømme. Det finnes ikke noe som er verre enn å kødde med psyken. Nå høres det ut som noe virkelig traumatisk har skjedd med meg, men det er vel ikke såå ille da. Men i flere uker tilbake og frem til nå har jobben vært first priority og man har vært der fra tidlig morgen til sent på kveld i flere uker nå. Alt dette skyldes at vi for det første har flyttet, alle varer (rundt regnet 10000 varer) skulle pakkes ned, flyttes og pakkes opp igjen. Men før det skulle hele den nye innredningen på plass i den nye butikken. Dette har ihvertfall vært en STOR prosess. Deretter skulle jo alt på plass, nye etiketter, nye lokasjoner og nye artikkelnummer måtte på plass og dette måtte vi gjøre fordi vi OGSÅ skulle begynne med nytt datasystem. Ikke nok med det, nytt telefonleverandør ble det også i tillegg. Og om ikke DETTE var nok, varetelling kom også opp på alt det andre. Innimellom dette var det mye annet som måtte ordnes. Alt det administrative måtte jo holdes varmt; godkjenning av fakturaer, dialog med ymse aviser, annonsering, invitasjonner, bestilling av kaker og mat, kundekveld og ellers masse stuff. I tillegg har vi jo også hatt kunder og ta oss av. Lunta til samtlige har vel heller ikke vært så lang i det siste og vi har vært slitne alle sammen og det har vel til tider blitt hissige samtaler og mye unødvendig diskusjon. Varetellingen ble vi heldigvis ferdig med i går og da jeg kom hjem var jeg ødelagt for å si det mildt. Jeg har vel sovet i sånn ca 11 timer i natt og føler meg ennå ikke uthvilt. I tillegg til alt på jobben har jeg slitt med en bronkitt-lignende hoste og sovet dårlig av den grunn (ja, sofaen har vært mitt soverom i flere uker), hatt masse mareritt om natten hvor jeg både har blitt drept av en liten dverg på motorsykkel. Helt syk drøm hvor jeg ble snittet med en dårlig kniv rundt hele halsen. I tillegg har jeg også drømt at jeg har vært på biljakt sammen med en russisk mafia. Konklusjon: PSYKEN ER ET MESS!!!

Midt oppi alt dette har jeg slitt med dårlig samvittighet overfor Martinus som til tider ikke har sett mammaen sin på 2 døgn. Men noen ganger her vi vært så “heldige” at jeg har rukket inn døra da han har vært på vei til å legge seg. Fått kommentarer fra han hvor han har lurt på hvorfor jeg alltid kun har kommet rett før han skulle legge seg. Uff, det gjør vondt.

Uff, jeg orker ikke skrive mer om dette nå, men da skjønner dere kanskje hvorfor jeg har vært fraværende i blogglandia på over måned. Jeg kjenner at det eneste jeg trenger nå er avslapping, få psyken på stell igjen, la hjernen få hvile og bare tenke på meg og det jeg har her hjemme. Vel, man blir vel ikke akkurat noe mindre deprimert av å se på snøen som laver ned ute og hvor det fortsatt ser ut som om vi er midt i januar. Jeg tok en liten titt tilbake på bloggen min og fant et par bilder tatt nesten nøyaktig på samme tid i fjor (rundt 25. mars for å være helt nøyaktig). Jeg kan ihvertfall fort konkludere det med at slik ser det ikke ut her nå…

Men en god terapi for sjelen er plantene og spirene jeg har i annekset og i dag har jeg fått fixet på de fleste av pellisene. Jeg har funnet ut at jeg kun har mistet en pellis i løpet av vinteren; pellisen green eyes. Jo trist, men jeg har en som er ganske lik og den er supersvær allerede. Så nå står det pelliser og annet både her og der. Oliventreet som står her har jeg hatt i 2 år nå og i vinter har det ikke felt blad i det hele tatt…gøy!

Det morsomme er at morplanten av de fylte petuniaene jeg holder på å ta stiklinger av har allerede kommet med et par blomster…

Jeg har jo skrevet tidligere at jeg var redd de fylte petuniaene mine hadde avgått ved døden i vinter pga at jeg hadde glemt å vanne de, men sannelig ble det liv i de igjen og stiklingene jeg har tatt har virkelig skutt fart. Så da ser det ut til at det blir fylte petuniaer i samtlige 7 balkongkasser her i gutua i år også. Den fylte på bildet over er mere hvit/fersken/rosa enn de nydelig rosa jeg har i balkongkassene så den har jeg tatt litt færre stiklinger av for den har jeg kun tenkt å ha i ymse krukker rundt omkring i hagen.

Så nå kniper jeg petunier på harde livet slik at de blir fyldige og flotte.

Jeg delte ut en del frø for en tid tilbake og jeg er glad for tilbakemeldingene fra dere som fikk frø i posten. Og oppi alt stress og mas jeg har hatt den siste tiden var gleden utrolig stor da jeg hadde fått pakke her i posten for en liten stund siden. Den var fra Anne som hadde fått frø av meg og oppi pakken var det noen alldeles flotte vanter. Skal love dere at Lene ble rørt. Så tusen-tusen takk Anne, så snill du er, jeg ble kjempeglad og de passet helt perfekt! Ser dere at det også er strikket inn bokstaven L på vantene…sååå koselig!

Nå skal jeg slappe av, men jeg klarer ikke å stresse helt ned selv om jeg merker at kroppen sier ifra da litt stress nå resulterer i neseblod, hodepine og skjelvinger. MEN jeg tror jeg skal få sådd litt fioler og tomatfrø senere i dag. Og en ting som ihvertfall er helt sikkert. Så fort jeg får ladet batteriene igjen skal jeg begynne å leve litt sunnere og få trimmet litt. All overtiden har gjort at jeg har fått noen kg mer på skrotten, kiloer jeg absolutt IKKE vil ha der. Nei, jeg har IKKE lagt på meg fordi jeg har sittet stille, for det har jeg ikke gjort på mange uker, nei, det skyldes usunn overtidsmat og dårlige matrutiner.

Summasumarum….joda, det går nok bra denne gangen også!