Har man ikke tid så tar man seg tid

I og med at jeg er sykmeldt har jeg så mye bedre tid til alt. En av tingene jeg har tatt meg tid til er å tilberede middag helt fra scratch. Jeg har nok det siste året blitt veldig påvirket av Hellstrøm og hans meninger om posemat/ferdigmat og jeg kommer ihvertfall ALDRI til å spise ferdigkjøpte fiskekaker lenger…blææ-æsj. Så nå er jeg veldig bevisst på å forsøke å lage alt selv fra scratch og vite hva det faktiks er vi får i oss. Men jeg er ikke fantatisk opptatt, men prøver så langt det lar seg gjøre å unngå det. I går imponerte jeg Morten med nok en hjemmesnekra middag og da stod hjortebiff med hjemmelaget rotpurrè, asparges og hjemmelaget vilt-/rødvinssaus på menyen. Jupps, det ble en suksess. Men det ultimate for han måtte ha vært å fått en deilig dessert etter middagen, men det får han nok heller sjelden da jeg er en anti-dessert-frøken. Jeg er bare ikke glad i det, med visse unntak. Men krem…æsj og æsj. Da må det i såfall blandes med et eller annet. Men skjelvende puddinger i blasse farger og halvsøte kremdesserter er ikke meg. Keep away! Morten ga meg forresten en utfordring for noen uker siden. Jeg skulle få 500 kroner av han hvis jeg tok en teskje av det ekleste av det ekleste som finnes av dessert, nemlig mandelkjernepudding. Fy, finnes ikke noe mere grusomt enn denne hudfargede puddingen som smaker mandeldråper. Mandeldråper er bare helt forferdelig og jeg har faktisk klart å få Martinus til å synes det er ekkelt også. Men joda, jeg klarte faktisk å psyke meg opp og smake på en liten skje (var jo tross alt snakk om å bli 500 kroner rikere). Men jupps, det smakte så fælt som jeg trodde. Never again…eller ok, hvis jeg får 1000 spenn.

 

I går tror jeg ikke vi kunne ha hatt et bedre vær. Vindstille og sol fra skyfri himmel. Ædda-bædda til de som satt i dette flyet…

Jeg lar bildene tale for seg selv for det var bare så utrolig deilig og det tror jeg at dere kan se også. Planen var å gå til Lysgårdsbakken for å ake og jeg knipset noen bilder med mobilen på vei dit. For Martinus er dette “å dra på fjellet”. Ok, da sier vi det! Det er jo ikke lange turen dit, bare et par jorder mellom huset vårt og bakken.

På det første bildet kan dere så vidt skimte vårt lille røde hus…

Her er også et par videosnutter av Martinus som aker. Hei, hvor det gikk fort, men gøy hadde gutten det.

Martinus på kjelke i full fart

Far og sønn

I dag har vi bare slappet av og kost oss alle tre. En tur på Strandtorget ble det også, men der fikk jeg bare helt noya og ble svimmel og svett av alle menneskene som var der og alt bråket. Orker ikke slikt nå og trenger heller litt ro og stillhet i mitt lille hode.

Nå har mørket senket seg men herreminhatt så deilig det er at det er lyst så lenge nå. Gutta har vært på kino i kveld og sett Croods og mens de var borte tente jeg opp i ovnen og deretter lagde jeg istand hjemmelaget salsa som jeg og Morten skal kose oss med i kveld sammen med ostegratinert tortillachips og rømme.

 

Ønsker alle en fortsatt god kveld!