Et steg om gangen...og gjenbruksfunn

Og det mener jeg bokstavelig talt....et steg om gangen. Når vi er to voksne, en 3-åring og i tillegg en katt (pluss kråka da), ja da funker det best å male et trinn i døgnet, så det tar sin tid før jeg blir ferdig. Arg, også har jeg igjen et strøk i taket også og dumme meg burde jo selvsagt gjøre det FØR jeg maler trappetrinnene. Men kjedelige ting har det med å bli utsatt. Dessuten så ser man trappetrinnene bedre enn taket.

I dag har jeg vært hjemme med en syk gutt som har pådratt seg brennkopper. Men det har ikke vært noe problem når humøret hans er på topp og at han i tillegg også bare ELSKER antibiotikaen vi stapper i han to ganger i døgnet. Keflex heter den forresten og har en helt annen smak enn den forbaskade antibiotikaen han har måttet bruke før. Nå har ikke jeg hatt samvittighet til å jobbe så mye i huset men Martinus var med meg å satte på listene på soverommet. Joda, gutten hamret med hammeren og fikk inn spikrene og var sååå stolt. Dessuten har jeg fått lagd ei hylle og ei kappe slik at jeg får gjemt jakkene til Martinus bak. Passer liksom ikke å ha jakkene hengende på veggen synes jeg da.

Så litt gjenbruksfunn. Et sånt speil og børste har jeg ønsket meg lenge men det har aldri blitt noe av da jeg synes de er ganske dyre. Men jeg var på gjenbruket på Gjøvik her om dagen og da solgte de dette settet til 95 kroner. Da klarte jeg selvsagt ikke å dy meg. Dette skal etterhvert pynte opp på en kommode på det nye soverommet tror jeg.

Og i dag tok jeg med meg Martinus på gjenbruket her på Lillehammer og der fant jeg dette flotte bildet. Et slikt har jeg også ønsket meg lenge, ihvertfall noe alla dette og når det bare kostet 100 kroner måtte jeg selvsagt slå til nok en gang. Har planer om å ha det på soverommet dette også, men foreløpig henger det på gangen over hylla jeg lagde i dag. Bildet er gammel for den "gamle" prisen står fortsatt på; 80 øre. Under bildet står følgende tekst:
Fader, jag vill, att der jag är, skola ock de vara med mig, som du mig gifvit hafver; att de skola se min härlighet, den du mig gif vit hafver; ty du hafver älskat mig förr än verlden var skapad.

For meg så var dette et merkelig språk som virker som en blanding av svensk, norsk, dansk og islandsk. Men har jeg null peiling og regner med at det ikke er en slik sammensurium av språk.

Men fint var det åkke som.

So long folks!