lørdag 11. oktober 2008

Verdens go'este katt

Jeg har nesten hele livet hatt katt. Den første katten jeg hadde husker jeg veldig godt. Hun het Mimmi og hun fant vi på en campingplass i Sandefjord hvor vi alltid var hver sommer. Hver eneste morgen lå hun og sov i forteltet og var etter det vi ble fortalt en katt som ingen eide. Etter at vi hadde snakket med de som eide campingplassen ble vi enige om å ta henne med oss tilbake til Gjøvik og jeg ble så glad husker jeg. Nå er dette mange år siden og det har blitt mange katter etter den. Men det var en liten periode hvor jeg ikke hadde katt og det var årene da jeg bodde i Oslo og Lillestrøm. Selvfølgelig savnet jeg å ha katt men jeg føler det ikke er riktig å sperre katter inne i små leiligheter, så det ble helt uaktuelt.
Da jeg etterhvert ble sammen med min nåværende samboer og flyttet til Lillehammer, bodde vi en liten periode i sentrum men høsten 2004 fikk vi omsider kjøpt oss et lite hus på "landet" og det første jeg tenkte på da var at nå skal jeg ha katt. Litt kravstor var jeg for jeg ville helst ha en katt som var langhåret og helst en jentekatt. Etter å ha snakket med dyrebeskyttelsen og ytret vårt ønske ringte de omsider oss senhøsten 2005....da hadde de en sort, langhåret jentepus på ca. et halvt år inne. Jeg ble så glad så jeg og samboer drog ned til de med en gang. Og der satt verdens beste pus, litt blyg satt hun der og kikket på oss så forsiktig. Jeg og samboer smeltet fullstendig da vi fikk se henne og det var ingen tvil om at vi ville ha henne med oss hjem. Sheila hadde dyrebeskyttelsen kalt henne men vi ville heller kalle henne Pussi.
Når man adopterer katter fra dyrebeskyttelsen er man pliktig til å kastrere/sterilisere katten. Men uheldigvis for oss ble Pussi borte bare en uke etter at vi hadde fått henne. Vi var så fortvilet begge to og vi lette og ropte etter henne hele tiden uten noe respons. Vi tok også steget, som også andre tydeligvis har gjort, å ringe ei synsk dame. Joda, hun kunne fortelle at pus var i live og heller ikke så langt unna. Vel, vi fikk bare stole på det hun sa men vi hadde ikke de helt store forhåpningene om at hun skulle komme til rette. Et lite pluss var at vi hadde hatt på henne halsbånd med telefonnummer. Dagene gikk og plutselig en søndag, 10 dager etter at hun hadde blitt borte, ringte mobilen min. Da var det ei trivelig dame som lurte på om vi savnet pusen vår. Jeg jublet og ble så glad. Det viste seg etterpå at ned til dama hvor hun bodde tok det oss 5 minutter å gå, så den synske dama hadde tydeligvis hatt rett. Stakkars pus var vettaskremt og kjempemager men tydeligvis veldig glad for å se oss igjen, dama kunne også fortelle at pus også hadde holdt på å bli overkjørt.
Jeg skal si hun ble skjemt bort fælt da vi fikk henne hjem og selv om hun ikke hadde vært hos oss så lenge før hun ble borte, kjente hun seg tydeligvis igjen og malte og var så fornøyd.
Da vi etter jul skulle til dyrlege for å sterilisere henne oppdaget plutselig samboer noe............pus var jo ikke en pusinne men en skikkelig guttekatt........hjææææææælp, hvordan kunne dyrebeskyttelsen ta så feil? Jaja, vi fikk oss en god latter etter oppdagelsen og det sparte jo faktisk oss for en del penger ettersom vi nå skulle kastrere katta isteden for å sterilisere den. Nå måtte vi også endre navnet han og han fikk derfor navnet Mosse!
Etter at Mosse ble sterilisert holder han seg stort sett rundt omkring her og jeg tror ikke han ferdes så langt avsted, men en tur på gårdene rundt her er han nok av og til. Han er verdensmester i å fange mus og elsker å være med meg når jeg driver i hagen. Da følger han trofast med meg og henger seg også av og til i beina på meg dersom jeg går for fort. Av og til når jeg ligger på alle fire og luker i bedene digger han å skremme meg. Da ligger han på lur bak en eller anne høy staude, et stort blad eller en busk og bykser frem så jeg hopper i lufta.
Jeg er så glad i Mosse og jeg synes det er så koselig å kose med han. Han er skikkelig bortskjemt og får det stort sett som han vil. I annekset, der hvor jeg har laget til planterom, har vi lagd kattedør slik at han kan gå inn og ut som han vil og han har en stor, gammel bolteseng som han sover i. Men av og til vil han heller ligge i senga vår og sove sammen med oss og selvfølgelig får han lov til det...Mosse bestemmer!

Dette var en liten hyllest til verdens go'este katt!



Så til slutt litt hagerelatert; i dag fikk jeg bestilt de siste frøsortene som jeg manglet og denne gangen gikk bestillingen til T&M :

Nå skal jeg ikke ha mer frø, basta-finito!!!!

6 kommentarer:

Marit sa...

Jeg smeltet fullstendig både av katt og historie! Nydelig pusekatt, og dramatisk historie. Jeg tror at noen har evnen til å "se" ting som andre ikke kan. Så flott at den synske hadde rett i ditt tilfelle, og at katten kom til rette : )

Nina i Paradiset sa...

Koselig kattehistorie da!

Ikke fått tatt bilde av ny-saga mi enda, for den er pakket bort for øyeblikket (jeg satt nemlig og saget u stua....) men det blir når jeg har tid!

Ikke fått bestile ETT eneste frø enda i år heller! ;)
Det blir nok, skal du se!

Vivishagerom sa...

Koselig kattehistorie. Denne pusen kan jammen være glad for at han bor sammen med dere to. Slik skulle alle katter hatt det.
Kos dere videre.

Takk for gratulasjon i bloggen min.

Jeg er også ferdig med frøinnkjøpet, nå gjennstår det bare å få dem i jorda.

Anonym sa...

Det er bestandig så koselig å lese bloggen din:-)

Koselig kattehistorie. Kjenner igjen det om at katten bestemmer, sånn er det her hos oss også, bortskjemt til tusen:-)
Også her deler katta seng med oss om natta.
Miapusen oppi senga og Bonnie på gulvet foran senga.

IngunnBW sa...

Aldeles nydelig liten fortelling om en skjønn pus, nesten åndeløs spenning :)Så flott at alt gikk bra til slutt med forsvinningsnummeret. Jeg kan skrive under på at å engste seg for sine små firbente tar på både liten og stor! Enten det er forsvinning eller sykdom.

Nå som jeg selv har begynt å bytte til meg og handle frø, forstår jeg godt at det er lett å ta helt av og at man passe på å sette på bremsene. Jeg ser at du får mange nydelige stauder i den fine haven din neste år :) Jeg kjøpte mine 'Appleblossomfrø' hos Solfang tidligere i høst. Hell i uhell, siden dine kom så sent i blomst.

Helen sa...

Hei Lene og takk for alle rosende ord! Det varmer virkelig. Vi er nok ganske like, både når det gjelder smak og forkjærlighet for hage, katter og håndarbeid. Spesielt på denne årstida bruker jeg en god del tid på håndarbeid. Monogrammer er kjempeflott, men det har jeg ikke kommet i gang med ennå. Nå er det blondetrikking som er "in" hos meg. Katten din ser veldig trivelig ut, og den ligner utrolig mye på vår katt. Hilste du på henne når du var hos meg? Ellers er jeg også imponert over at du faktisk har kråke. Stemmer ikke det?