Først vil jeg ønske alle som er innom en riktig god jul, håper dere har kost dere hittentil!
Første jul for Martinus og vi gledet oss til å dele den med han selv om han kanskje ikke skulle skjønne så mye av den, men tross alt, hans første jul og vi skulle ta masse bilder slik at han kunne få se på de når han ble større.
Julekvelden skulle vi være hos mamsen og papsen og vi ble 12 til sammen inkl. 2 barn. 1. juledag skulle vi spise lunsj på hytta til min søster på Gålå og 2. juledag skulle vi til Otta og besøke foreldrene til Morten. Men alt gikk nok ikke som planlagt der gitt. Det startet juleaften. Vi var på Strandtorget og koste oss på kaffeteria med noen venner og så på folk som stresset rundt i siste desperate forsøk på å få kjøpt de siste gavene. Martinus er alltid så glad når vi er der og han digger å sitte å følge med på det som skjer rundt han. Men denne gangen ville han stort sett bare sove i vogna si. Innimellom hørte vi han hostet og jeg sa til sambo at nå blir Martinus syk. Neida, det trodde han ikke. Vel, vi kom hjem og ettersom vi skulle være hos mine foreldre kl. 17 gikk jeg og la Martinus ved 14.30-tiden slik at han fikk sovet skikkelig ut og forhåpentligvis holde seg våken litt lenger enn til 19 da han vanligvis legger seg. Joda, han sov nesten til 16 gitt og vi fikk alle kledd på oss finstasen og deretter bar det i vei. Martinus satt ved siden av oss under middagen men han var definitivt ikke seg selv, innesluttet og litt sutrete, stikk motsatt av slik han pleier å være. Etterhvert syntes jeg han ble så varm og vi bestemte oss for å legge han på soverommet. Han duppet av etterhvert men våknet opp igjen like raskt. Til slutt bestemte vi oss for å ta tempen på han og da hadde han jammen feber gitt, 39,6.....stakkar, ikke rart han ikke var seg selv. Jeg ville absolutt hjem og få gitt han noe feberdempede men vi bestemte oss for å være der til alle gavene var åpnet og til vi fikk sunget litt. Men det ble en tidlig kveld på oss. Da vi kom hjem hadde han neste 40 i feber og det ble en slitsom natt.
1. juledag hadde han fortsatt feber og hostet så turen til Gålå ble selvfølgelig avlyst. 2. juledag var han litt bedre men feberen kom like raskt som den ble borte. Men endelig smilte Martinus litt igjen og ble litt mer seg selv igjen. Selvfølgelig ingen Otta-tur heller. I dag derimot begynner Martinus og bli tilnærmet lik seg selv igjen, men litt hosting er det fortsatt, men takk og pris, ingen feber lenger. Så nå når Martinus begynner å bli bra igjen har han klart å smitte sin pappa som har blitt tett og forkjøla, men ikke verre enn at han jobber døgn i dag. Og her sitter jeg da, ikke syk (enda) og spiser c-vitaminer og presser appelsinjuice på harde livet.
Så igjen har jeg funnet ut at man ikke kan planlegge så mye når man har små barn, man må liksom bare ta en dag av gangen. Så årets julefeiring ble liksom ikke helt slik vi hadde tenkt, men pytt-pytt, det kommer da flere jul(er), så vi får ta det igjen, forhåpentligvis til neste år med både julegateåpning på Maihaugen (som ikke ble noe av i år fordi Martinus var potta tett) og med skikkelig julefeiring og enda flere gaver........haha, akkurat som om det ikke ble nok gaver i år.
En liten, syk Martinus 1. juledag!
Litt grønne-fingre-relatert: Nå har jeg fått nok en pakke fra Thompson&Morgan, så nå har jeg fått dobbelt med frø (flott bonus det da). Jaja, det ble nok mye surr for de for jeg ser det er flere på gal som ikke har fått frøene sine.
Ellers har jeg klippet ned alle pellisene min som "prydet" kjøkken- og stuevinduet, de er nå plassert i kjelleren hvor de kan få stå til våren. Men dæven, jammen ble det stusselig i vinduene så jeg må nok investere i noen nye planter der.
Ellers har jeg planer om å få sådd stokkrosefrøene snart (sår dine også Vivi, så får vi se om det blir noe liv).
Okidok, nå skal jeg bare legge meg rett ut på sofaen og bare se på tv....joda, kanskje dupper jeg av også. Men først skal jeg presse meg et stort glass med appelsinjuice.
HA EN STRÅLENDE KVELD ALLEMANN!