Jeg er helt fraværende fra blogglandia og det skyldes at det er supermye å gjøre på jobben. Vi skal flytte inn i nye lokaler og det er noe som ikke er gjort i en endevending, det kan jeg love dere. Man jobber sent og tidlig og dagene strekker egentlig ikke til. I tillegg til at vi skal flytte er det masse administrativt som skal gjøres (blir helgejobbing det nå da), telefoner må tas, service ut til kundene må opprettholdes, ja you name it. Er det rart det holder på å rable?
En sen kveld på jobb….
Som et lite plaster på såret hadde vi i Tools årsfest forrige helg, på Clarion hotell ved Gardermoen. Det var bare superkonge kult. Det var møte/”underholdning” først og konfransier var selvste Jan Erik Larssen (ja, man kan jo bare le av han og ikke minst latteren hans). Han kommer også opprinnelig fra samme plassen som meg og er vel også like gal. Deretter var det foredrag med Lars Monsen, utrolig bra foredrag med både filmsnutter og bilder fra hans ekspedisjoner. Senere på kvelden var det gallamiddag med utrolig god mat og drikke. Og til slutt musikk og dans og en av dem som opptrådde var Åge Sten Nilsen fra Wig Wam. Jo, før natten var omme (vi var ikke ferdig med middagen før rundt 23.30) var det vel også en del som hadde nachspiel. Så for mange, inkludert meg, varte festen ut i de sene nattetimer. Konklusjon av kvelden/natta: Helt steinbra kult – GO FOR IT TOOLS!
De to siste dagene på jobb har jeg holdt på å male i nybutikken, noe som ikke er meg å forakte. Jeg elsker å male, men herreminhatt for en jobb. Fra at veggene på “sjefskontoret” bestod av en spygrønn farge, er de nå begynt å bli hvite – me like!
 |  |
Men jøsses som jeg griser og her har jeg bare så vidt begynt…(hvordan har det seg at man alltid klarer å holde malebrettet på skakke når man konsentreer seg om å rulle maling på veggen, noe som resulterer i at halvparten av malingen renner ut?)
Ethvert arbeidsjern trenger et lite pust i bakken innimellom…
I’m still going strong og er klar for nye utfordringer i de kommende ukene; her skal det ikke sittes mye på ræva for å si det slik…
Bildet ovenfor er tatt fra en av overtidskveldene da vi begynte å bli så slitne at vi bestemte oss for å synge religiøse sanger i håp om å se lyset igjen og å få igjen litt energi og hvor jeg fungerte som prest/sympatisør. De som ikke klarte å få igjen lysten og arbeidsmoralen, fikk denne tredd over hodet. Da så de ihvertfall blide og kunne banna og surve så mye de ville uten av noen så og hørte det.
Nydelig vær på Lillehammer i dag og et bilde fra min mobil tatt for en liten stund siden, beviser det…
1 kommentar:
Hehe, kjenner igjen den følelsen...
Legg inn en kommentar