Endelig kom Howard-sofaen

Det tok tid før vi fikk den, rundt regnet sånn ca. 6 uker. Men helt ærlig så gjorde ikke det all verden; vi hadde jo den gamle og ikke hadde jeg betalt noe for den heller. Jeg må jo si jeg var rimelig skeptisk til å handle sofa på nett og ifra Sverige, men ingen tvil om at jeg godt kan handle fra Trademax igjen ved en senere anledning, men man må bare regne litt ekstra tid på levering, den kan dra litt ut for å si det slik. Ihvertfall så fikk vi sofaen levert på døra i går så jeg var spent da jeg kom hjem. Heldigvis ble vi godt fornøyde begge to.

Julen nærmer seg med raske skritt og for første gang i mitt liv gleder jeg meg ikke noe særlig til den. Men jeg får bare bite tenna sammen og prøve å gjøre den så trivelig som mulig for Martinus sin skyld. Joda, det går greit med meg nå og det er nå 2. dag jeg ikke har grått etter at pappa døde. Så tiden leger alle sår!

Litt julestæsj har kommet på plass her i huset da…

Nå har jeg aldri vært av den typen som pynter med nisser og stæsj i alle retninger, her går det i litt mer nøytral julepynt som levende lys og litt svibler. Et lite juletre pleier vi også å hente i hundre-meter-skogen…det er stas for Martinus. For meg er julen litt mer å bruke lukte- og smakssansen og her i huset lukter det pepperkaker og krydderlys, det er jul nok for meg.

Snakker om julestemning…

I dag var det julegateåpning på Maihaugen, så da steppet vi opp der sammen med bestemor og bestefar. Men denne turen kan beskrives med to ord:

• Altfor lang kø med å i det hele tatt få kjøpt billetter og vi stod i kø ihvertfalll en halvtime
• Altfor mange folk og uansett hvor man gikk, gikk man i kø. Slikt får jeg helt hetta av.

Men åkke som, det er jo trivelig på Maihaugen da og dersom man klarte å overse folkemengden var det jo veldig gøy å bla.a. gå på besøk i hus fra 1940-tallet og oppover.

For Martinus var gleden nok med å få et karamell-glassert eple av bestemor.