Verdens go'este katt

Jeg har nesten hele livet hatt katt. Den første katten jeg hadde husker jeg veldig godt. Hun het Mimmi og hun fant vi på en campingplass i Sandefjord hvor vi alltid var hver sommer. Hver eneste morgen lå hun og sov i forteltet og var etter det vi ble fortalt en katt som ingen eide. Etter at vi hadde snakket med de som eide campingplassen ble vi enige om å ta henne med oss tilbake til Gjøvik og jeg ble så glad husker jeg. Nå er dette mange år siden og det har blitt mange katter etter den. Men det var en liten periode hvor jeg ikke hadde katt og det var årene da jeg bodde i Oslo og Lillestrøm. Selvfølgelig savnet jeg å ha katt men jeg føler det ikke er riktig å sperre katter inne i små leiligheter, så det ble helt uaktuelt.

Da jeg etterhvert ble sammen med min nåværende samboer og flyttet til Lillehammer, bodde vi en liten periode i sentrum men høsten 2004 fikk vi omsider kjøpt oss et lite hus på "landet" og det første jeg tenkte på da var at nå skal jeg ha katt. Litt kravstor var jeg for jeg ville helst ha en katt som var langhåret og helst en jentekatt. Etter å ha snakket med dyrebeskyttelsen og ytret vårt ønske ringte de omsider oss senhøsten 2005....da hadde de en sort, langhåret jentepus på ca. et halvt år inne. Jeg ble så glad så jeg og samboer drog ned til de med en gang. Og der satt verdens beste pus, litt blyg satt hun der og kikket på oss så forsiktig. Jeg og samboer smeltet fullstendig da vi fikk se henne og det var ingen tvil om at vi ville ha henne med oss hjem. Sheila hadde dyrebeskyttelsen kalt henne men vi ville heller kalle henne Pussi.

Når man adopterer katter fra dyrebeskyttelsen er man pliktig til å kastrere/sterilisere katten. Men uheldigvis for oss ble Pussi borte bare en uke etter at vi hadde fått henne. Vi var så fortvilet begge to og vi lette og ropte etter henne hele tiden uten noe respons. Vi tok også steget, som også andre tydeligvis har gjort, å ringe ei synsk dame. Joda, hun kunne fortelle at pus var i live og heller ikke så langt unna. Vel, vi fikk bare stole på det hun sa men vi hadde ikke de helt store forhåpningene om at hun skulle komme til rette. Et lite pluss var at vi hadde hatt på henne halsbånd med telefonnummer. Dagene gikk og plutselig en søndag, 10 dager etter at hun hadde blitt borte, ringte mobilen min. Da var det ei trivelig dame som lurte på om vi savnet pusen vår. Jeg jublet og ble så glad. Det viste seg etterpå at ned til dama hvor hun bodde tok det oss 5 minutter å gå, så den synske dama hadde tydeligvis hatt rett. Stakkars pus var vettaskremt og kjempemager men tydeligvis veldig glad for å se oss igjen, dama kunne også fortelle at pus også hadde holdt på å bli overkjørt.

Jeg skal si hun ble skjemt bort fælt da vi fikk henne hjem og selv om hun ikke hadde vært hos oss så lenge før hun ble borte, kjente hun seg tydeligvis igjen og malte og var så fornøyd.

Da vi etter jul skulle til dyrlege for å sterilisere henne oppdaget plutselig samboer noe............pus var jo ikke en pusinne men en skikkelig guttekatt........hjææææææælp, hvordan kunne dyrebeskyttelsen ta så feil? Jaja, vi fikk oss en god latter etter oppdagelsen og det sparte jo faktisk oss for en del penger ettersom vi nå skulle kastrere katta isteden for å sterilisere den. Nå måtte vi også endre navnet han og han fikk derfor navnet Mosse!

Etter at Mosse ble sterilisert holder han seg stort sett rundt omkring her og jeg tror ikke han ferdes så langt avsted, men en tur på gårdene rundt her er han nok av og til. Han er verdensmester i å fange mus og elsker å være med meg når jeg driver i hagen. Da følger han trofast med meg og henger seg også av og til i beina på meg dersom jeg går for fort. Av og til når jeg ligger på alle fire og luker i bedene digger han å skremme meg. Da ligger han på lur bak en eller anne høy staude, et stort blad eller en busk og bykser frem så jeg hopper i lufta.

Jeg er så glad i Mosse og jeg synes det er så koselig å kose med han. Han er skikkelig bortskjemt og får det stort sett som han vil. I annekset, der hvor jeg har laget til planterom, har vi lagd kattedør slik at han kan gå inn og ut som han vil og han har en stor, gammel bolteseng som han sover i. Men av og til vil han heller ligge i senga vår og sove sammen med oss og selvfølgelig får han lov til det...Mosse bestemmer!

Dette var en liten hyllest til verdens go'este katt!

Så til slutt litt hagerelatert; i dag fikk jeg bestilt de siste frøsortene som jeg manglet og denne gangen gikk bestillingen til T&M :

• Verbena Rigida


• Hollyhock 'Appleblossom'


• Petunia Grandiflora Cascade Pink Orchid Mist F1 Hybrid


• Poppy 'Violetta Blush'

Nå skal jeg ikke ha mer frø, basta-finito!!!!

Falt for frøfristelsen

Jeg skulle egentlig ikke kjøpe mer frø men jeg klarte ikke å la være. Egentlig skyldtes det at jeg måtte få tak i frø av legestokkrose og stokkrose 'Appleblossom'. Begge har jeg hatt i sommer men jeg har ikke klart å ta frø av noen av de. Men å bare bestille det man har bestemt på forhånd går som regel ikke så det ble noen til da. Denne gangen gikk bestillingen til Primafrø i Danmark og følgende frø bestilte jeg:

• Ruta graveolens - den har jeg hatt i sommer men jeg tviler vel på at den kommer til neste år, så derfor er det greit å ha litt frø i reserve. Flott staude med enda flottere bladverk. Dette er en av mange planter som jeg har "funnet" gjennom Helen som har verdens beste smak når det gjelder stauder - Takk Helen, du er min inspirator!!!


• Eupatorium rugosum


• Verbascum nigrum 'Album'


• Physostegia virginiana 'Rose queen'


• Eupatorium cannabinum


• Althaea officinalis

Nå mangler det kun en type frø som jeg håper noen vil bytte med meg på Hagegal, det er stokkrose 'Appleblossom'. Den blomstret så fint i sommer men det ser ut som det blir dårlig med frø. Jeg vet T&M har den men jeg synes det blir litt dumt å bare bestille den. Mulig jeg stikker innom Solfang etterpå, tror de har den der og dessuten har de en annen jeg også må ha når jeg tenker etter.

I dag har været vært elendig så jeg har drevet på barnerommet og pusset og malt mens Morten og Martinus har vært på cafè. Ellers kan jeg vel ikke si jeg har gjort så mye mer. Forresten, som jeg skrev i forrige innlegg tror jeg det var, ymtet jeg frampå at jeg hadde så lyst til å lære meg litt håndarbeid. Vel, jeg fant ihvertfall et gammelt putevar og der holder jeg nå på å sy et monogram (bokstaven L med et rose og noen blad) skal det forestille....hahaha! Vel, morsomt å prøve og jeg skal nok ikke gi meg. Jeg er da litt stolt, ikke verst til å være første gang?! Husker at slik var det med hardangersømmen også, første forsøkene gikk ikke så veldig bra men plutselig så satt det i fingra. Legger ved et lite bilde av mitt nåværende håndarbeid. Jeg må også si at her har jeg kun brukt hvit tråd som jeg bruker når jeg syr haranger ettersom jeg ikke hadde noe annet, men neste gang skal jeg forsøke med kanskje at rosa er lysrosa eller noe slikt, vi får se. Jeg gir meg ikke ihvertfall!

Ha en strålende kveld allemann!

Min favorittrose - Mary Rose

Ikke rart denne rosa er en av mine favoritter og jeg tror jeg har 6 stykker av den i hagen. Uheldigvis for meg frøs noen av dem forrige vinter men jeg klippet bort de døde greinene og de kom opp igjen med friskt mot. En utrolig skjønn rose som også lukter utrolig godt.
Jeg tok meg en tur ut i dag og selv om vi har hatt flere frostenetter står hun der fremdeles og blomstrer så fint. Jeg tok noen bilder for å forevige øyeblikket. På bildene står Mary Rose plassert sammen med bl.a. akeleiefrøstjerne. Utrolig vakre er de sammen.
Bladverket på akeleiefrøstjerna er så utrolig fin selv om blomstene også har sin sjarm.

I dag regner det og det er tåke så vi holder oss innadørs. Morten jobber døgn til i morgen så da er det bare meg og Martinus. Akkurat nå ligger han og sover og jeg sitter og blogger. Har fått scrappet litt i dag men ellers har vi bare kost oss. Tror jeg skal prøve å få malt noen lister på barnerommet etterpå for nå må vi bli ferdige snart, herlighet, vi har jo holdt på over et år med barnerommet. Hvor er du motivasjon?

Ettersom jeg nå har "husmorpermisjon" får jeg av og til noen husmoraktige tanker i hodet, bl.a. at jeg har så lyst til å sy forskjellige ting. Men jeg har fått det for meg at jeg ikke kommer til å få det til. Det finnes jo så mye fint som jeg har lyst på. Men jeg må da ha det i fingra for jeg klarer jo å sy hardangersøm. Kanskje jeg skulle prøve? Vel, jeg har nå vært inne på tanken å få det til for jeg har allerede lånt ei bok på biblioteket om monogrammsying og jeg har også skaffet meg en Tilda syring. Men lenger enn det har jeg ikke kommet. Jeg har heller aldri sydd ei gardin, det har jeg alltid fått mamsen til å gjøre. Nei Lene, her trengs det skjerpnings!

En annen ting jeg lurer på. Jeg leste at NinaS har anskaffet seg løvsag til å bruke på bl.a. hylleknekter. Jeg bruker stikksag men det er jo egentlig noe særlig egnet. Men over til spørsmålet: Hva er en løvsag, finnes det noe annet navn på det? Når man spør etter det i butikkene her så ser de bare ut som et stort spørsmålstegn. Er det noen som vet og er det evnt. noen som kan anbefale egnet redskap for hylleknektutskjæring?

Okidok, ha en strålende dag!

Sukkerdryss på blomstene

Jeg måtte ta med meg apparatet ut i dag tidlig for det var så vakkert i hagen med rimet som hadde lagt seg på blomstene, joda høsten har sin sjarm den også.

I dag har jeg faktisk fått gjort en del fornuftige ting mens Morten og Martinus har vært på cafè. Jeg fikk vasket badet skikkelig, malt på rommet til Martinus, stryket klær, vært å handlet og til slutt, vasket klær. Nå står det også en kjele med fårikål og koser seg på ovnen som vi skal kose oss med i morgen, for fårikål er alltid best oppatvarmet.

Ha en fin høstkveld alle sammen og det er så koselig at hagegal endelig er oppe igjen!

Uhyggelig observasjon

Dagen startet så utrolig flott, sola skinte og temperaturen var god, så jeg kledde på Martinus og deretter gikk vi en lang tur. Da vi var nesten hjemme igjen begynte det å blåse fælt og ikke lenge etter begynte det å regne, selvfølgelig ikke sammenlignbart med nattens herjinger, men utrivelig nok. Men sånn må man vel bare regne med når vi skriver oktober. Men da jeg litt senere kikket ut for å se om det fortsatt regnet fikk jeg se et trist syn.........det sluddet! Å hjelpes meg, så trist. Jeg måtte se ut mange ganger for å se om det virkelig stemte men når jeg så bilene som kjørte nedover Nordseterveien med et hvitt, tynt lag av snø fikk jeg bekreftet det. Jaja, hva kan man gjøre med det? Pakke seg inn og sitte å deppe? Nei, da finner man en fin nettbutikk som har masse scrapbooktilbehør å bestiller en masse dilldall. I dag har jeg bestilt fra Papir-Hobby for de hadde utrolig mye fint. Jeg har også tidligere bestilt masse fra Panduro så jeg regner med at jeg har nok til Martinus sitt neste fotoalbum. De 3 første månedene hans er jeg allerede ferdig med så nå må jeg starte med et nytt album. Nå er ikke jeg noe flink til å lage scrapbook men jeg synes det er koselig å lime litt stæsj sammen med bildene av han. Så nå skal jeg bare gå og glede meg til jeg får varene og begynne med det nye albumet.
Morten jobber døgn til i morgen så jeg og Martinus er alene i dag. Nå har jeg forsøkt å legge han i senga men jeg hører han ligger å skravler så jeg vet ikke om han kommer til å sovne. Den gutten sover utrolig lite, kanskje rundt et par timer til sammen i løpet av dagen. Jeg hadde vel egentlig regnet med at han kom til å være trøtt i da for han har sovet dårlig i natt, men neida!
Okidok, ha en strålende dag, nå skal jeg kose meg med nystekte kjøttkaker!

I mangel på å ha noe å gjøre

Det blir vel kanskje litt feil å si at man har lite å gjøre når man har en liten prins på 5 mnd. men han koser seg så fælt på leketeppet sitt så jeg vil ikke forstyrre han. Dessuten har han bare godt av å aktivisere seg litt selv også. Så ettesom været har vært dørgande trist i dag har jeg gått gjennom albumet fra da vi flyttet hit høsten 2004. Vi fikk tatt noen bilder som viser hvordan det så ut her da. Uheldigvis hadde jeg bare et dårlig gammelt kamera så det ble ikke så veldig mange bilder, men noen ble det og jeg tenkte jeg skulle legge inn litt før- og etterbilder. Ganske morsomt å se hvor mye det har forandret seg.

Når jeg skal prøve å definere min stil er ikke det så lett, blanding av shabby chic og "sørlandsstil" kanskje. Før var det bare antikviteter og gamle mørke, trehvite møbler som fasinerte meg, men den stilen har jeg gått bort i fra selv om det fremdeles finnes noen antikviteter her og der i huset. Dessuten tror jeg sambo fortsatt er litt fasinert av det. Men de fleste antikke møblene vi har har jeg valgt å male eggehvite, blir så mye mer stilfult synes jeg. Sambo er like skeptisk hver gang jeg kommer med noen nye idèer så jeg forbereder meg godt hver gang jeg vil lufte de ut men med en god posjon med overtalelsesteknikk går det som regel veien for meg. Jeg tror egentlig han stoler på meg og vet at resultatet blir bra. Vel her kommer det noen bilder:

Her er kjøkkenet slik det opprinnelig var. Gulvet bestod av gulvbelegg som skulle forestille kork eller noe. Veggene var forsåvidt ok men fargen på kjøkkendørene var ikke helt etter min smak. Jeg husker jeg hadde sånn farge på kjøkkenet mitt i et tidligere hus jeg hadde da jeg var 18 år.

Her har jeg malt veggene med en farge som heter blåfjell og skap og skuffer har jeg malt i en lysere farge som jeg bare har koden på. Noen sjablonger her og der har jeg også lagd. Opprinnelig var det som sagt gulvbelegg men det rev vi av og under dukket det frem et kjempeflott tregulv. Det slipte vi helt ned og ble deretter lutet og oljet. Men etterhvert som tiden gikk og man ikke var noe flink til å vedlikeholde gulvet, ble det så stygt og flekkete og nesten håpløst vanskelig å vaske så sant man ikke satt på alle fire å brukte skurekost, så vi valgte til slutt å male gulvet i en lysgrå tone, noe vi forøvrig har gjort i alle rommene.

Vedovnen vi har på kjøkkenet er sansynligvis det beste kjøpet vi noengang har gjort (ikke komfyren altså, den vil jeg bytte ut en dag). Fyrer man opp vedovnen på morgenen så har man varme der til langt utpå eftan. Forøvrig er den utrolig fin å lage mat på (en vinter brukte vi bare den) og ikke minst å steke brød og annet snadder ettersom den også har stekeovn. Anbefales!! Så når vi fyrer med den pleier jeg av og til å lage sveler med takke fra Høyang-Polaris som jeg bare legger rett oppå ovnen. Finnes det noe bedre enn varme sveler med smør og brunost og en god kopp te når høsten og vinteren herjer som verst der ute? Tviler på det!

Flisene jeg har brukt over vedovnen, de avlange var forresten styggdyre og jeg er glad vi ikke trengte for mange av de.

Disse synes jeg er så søte og de fant jeg på hytta vi eide for mange år siden. Morten fikk lagd en hylle som vi fikk satt de i ettersom det ikke fulgte med. Hva heter nå disse oppbevaringsboksene igjen? Disse er av keramikk eller porselen, ihvertfall noe knusbart materiale.

Så kommer vi til gangen og her har jeg ikke fått tatt noe særlig med bilder men man kan så vidt skimte gangen fra de gamle kjøkkenbildene. Her var veggene i samme farge som kjøkkenveggene og hele trappa var i en slags mørk mintgrønn farge, ergo, ikke min smak at all! Her er ihvertfall noen oppdaterte bilder:

Stolpen på trappa har jeg marmorert, veldig morsom maleteknikk hvor jeg brukte fjør fra kråka og male med. Stakkars Egbert, han ble nesten fjærløs da jeg holdt på som verst. Neida, det var vel kanskje å overdrive en smule!

Igjen så har jeg valgt lyse farger på både vegger og tak. Trappetrinnen har jeg malt i samme farge som gulvene og resten av trappa et par nyanser mørkere.

Så beveger vi oss i 2. etasje hvor soverommet vårt er. Her var det opprinnelig himmelblå plater på veggene og parkett på gulvet. Alt ble fjernet og frem kom den vakreste smalpanel. Her har vi forresten valgt å ikke male gulvet men kun oljet og lutet det.

Trist soverom og ikke min smak!

Her har jeg igjen malt i lyse farge og er godt fornøyd med det. Ettersom soverommet ikke er så veldig stort var det litt vanskelig å ta bilder. Til seng bruker vi rammemadrassen til Morten og den er SVÆÆÆR, egentlig altfor svær for rommet men sabla god selvfølgelig. Her kunne selvfølgelig jeg tenkt å ha noe annet men vi får se i et annet århundre. Planen er jo at vi en gang skal bygge på et rom til i 2. etasje og bygge nytt inngangsparti så da har jeg tenkt at vi skal lage soverommet vårt der.............i rommet over inngangspartiet altså! Men slik er ihvertfall det lille soverommet vårt pr. dags dato:

Til slutt noen bilder fra stua, både før og etter selvsagt.

Slik stua opprinnelig var. Litt for mørkt for meg så jeg valgte å male den i litt lysere farger. Det passet mye bedre ettersom stua er såpass liten.

Så til slutt en liten quiz: Dette bildet er fra stua. Gjett hva jeg har lyst til å gjøre her?

Fredagskos

I dag er jeg og Martinus alene, samboer jobber døgn til i morgen og vi koser oss fælt selv om vi savner pappa mye. Nå sitter jeg her og skriver i bloggen min og Martinus ligger på gulvet og leker mens vi hører på musikk. Snart er det mørkt ute og da skal vi tenne opp i ovnen og tenne stearinlys. Så det er da noe positivt med at det er høst, da får man tid til kos.
En ting har jeg funnet ut og det er at når man har fødselspermisjon holder man Visakortet varmt. Det finnes så masse lekre butikker på nettet og fristelsen blir så altfor stor mange ganger. I dag var jeg innom Anna's rom og der fant jeg noen lekre adventsvedheng som jeg bare måtte ha. I tillegg til at jeg syntes de var utrolig søte så var også min unnskyldning for å bestille de at jeg rett og slett ikke har noen form for adventsstake.
Jeg bestilte også en zinkbakke som jeg skal ha adventslysene i for det hadde jeg heller ikke.

Tror jeg skal finne litt mose som jeg kan fylle i bakken og sette kubbelysene i, tror det kan bli en fin adventsdekorasjon. Jeg må vel si at her i huset er det ikke så mye juledekorasjon og jeg liker ikke å overfylle rommene med nisser og dverger i tusene tall, er vel heller av den litt mer minimalistiske typen, juletre har vi heller ikke hatt de 5 årene jeg og Morten har vært sammen. Men til neste år blir det nok juletre her i gutua pga. den lille prinsen vår som da vil være 1 1/2 år gammel og som sikkert synes det blir gøy. Her på Lillehammer er vi så heldige at vi kan gå å hugge juletre selv men det venter vi vel med til Martinus blir litt større.

Vel, da har jeg fått ytret noen tanker her på bloggen min men mulig jeg stikker innom en tur senere i kveld.

Se hva jeg har fått av NinaS , min første award.........så søt du er Nina, tusen takk, det var utrolig koselig og tusen takk for det fine du har skrevet i bloggen din!