Her er en liten bildeføljetong av hagen pr. i dag. Bildene er plassert helt rotete og det er rett og slett fordi de ikke ville det annerledes og fordi det symboliserer hagen vår nå. Uff, regnet har virkelig satt sitt preg og mye ligger nede desverre. Heldigvis er det ikke mye som har knekt men for mange av staudene ble det rett og slett for tungt og de har nå inntatt en vannrett, ikke passende stilling. Det eneste jeg kan trøste meg med nå er at det sansynligvis er flere som er i samme situasjon som meg hva hage og blomster og hva regnet har gjort.
Ikke nok med at hagen er blitt rene myrhullet, bloggentusiasmen min er også borte. Har ikke hatt overskudd til å blogge og jeg er lei meg for at jeg ikke har vært noe flink til å svare på innlegg, ikke har jeg vært noe flink til å skrive i andres blogger heller. Har bare ikke orket selv om jeg har vært inne hos flere av dere. Så mange nydelige bilder som er blitt lagt inn og så mye fint som er skrevet og dumme meg har ikke orket å skrive noe som helst. Men dere skal vite at jeg besøker dere titt og ofte. Og når jeg førstes er i sytehjørnet kan jeg vel også fastslå at jeg er bittelitt hagelei, men det tror jeg kommer av hva regnet har gjort med hagen. Men det vil jeg tro tar seg opp igjen etterhvert slik som forhåpentligvis de "liggende" staudene også vil gjøre.
Ellers går det i samme tralten her i gutua og nå er det vel ikke så lenge til før lysthuset kommer, det er da et lyspunkt. Hmm, selv om alt er litt trist og kjett finnes det alltid noe positivt bare man tenker etter. Enda en negativ ting til er at Martinusen har vært syk. Startet forrige søndag. Da var han så slapp og survete, men jeg tenkte vel at det bare skulle gå over av seg selv. På mandag var han heller ikke den samme, glade gutten han pleier å være og han virket så varm. Jupps, prinsen vår hadde nesten 40 i feber han stakkar. Heldigvis hadde vi feberdempede stikkpiller så han fikk det da. Etter som dagene gikk, gikk feberen opp og ned og gutten var fortsatt slapp. Vi tenkte vel at det var en forkjølelse på vei slik som også skjedde i jula. Men på onsdag ringte Morten min fastlege og da fikk vi time en halvtime senere. Og vet dere, han hadde jammen pådratt seg halsbetennelse han. Uff, ikke rart han var som han var. Så nå har vi gitt han kur i snart en uke og i morgen skal han kun få en dose til så er han ferdig. Om Martinus er seg selv igjen.........ooooooooo jaaaa, han smiler, ler, tuller og er i 100 igjen.
Ok, nå gir jeg meg for denne gang, men mulig jeg skriver litt en annen dag når motivasjonen er på topp igjen. So long folkens så får dere kose dere med noen bilder fra hagen tatt for et par dager siden.




