Fra luften ser man mye

I går drev jeg ute hele dagen, mye å ta igjen. Av en eller annen grunn har jeg null energi til å drive i hagen etter jobb, så da blir det stort sett helgene jeg driver i hagen. I går drog gutta på Hunderfossen så jeg var helt alene og puslet i hagen. Fikk bl.a. klippet de fleste hekkene…

Junisøtmispel er treeeg til å vokse og jorda er uten tvil bedre på høyre side enn på venstre. Alperipshekken, som også ble klippet, skimtes også så vidt på venstre side.

Nok en alperips som er blitt stusset…

Vi har også plantet alperips utenfor kjøkkenvinduet og den fikk også stusset seg. Hmm, mye alperips i hagen, men jeg er veldig glad i den jeg da. Ellers har vi noen andre hekker av junisøtmispel og blankmispel, men de gadd jeg ikke å ta bilde av.

Og fra luften ser man det bedre…

En hekk jeg har valgt å ikke klippe er den ene sjærsminhekken bak det hvite gjerdet. Den synes jeg er så flott slik den er…

Lite blomstring fremdeles synes jeg, men syrinen er jo flott nå da (er ikke det litt vel sent??)

Jeg tok noen bilder fra hagen i dag og som dere kan se er det lite som blomstrer…

Men noen bilder tatt fra balkongen viser at hagen ser ok ut uansett blomster eller ei…

Og så over til mitt stoooore mareritt og som nesten kunne ha gitt meg varige traumer…TRAMPOLINE!!!! En ting skulle aldri få plass i hagen vår og det var trampoline. Men hva har vi fått da? Just…TRAMPOLINE!!!!! Men av og til må man tenke på andres behov og Martinus ønsket så inderlig det og fin trim er det jo også. En liten stund var den plasser på nordsiden av huset (noe jeg forøvrig ALDRI tok bilde av), men nå har vi flyttet den litt utenfor tomta og foran steinrøysa. På bildet kan dere så vidt skimte den…

I går drog jeg forresten opp en “avlegger” fra en syrin. Riktignok tok jeg avleggeren for en del år siden, så den var lei å få opp ja. Men jeg fikk den da opp til slutt og den plasserte jeg på nedsiden av huset, litt på hjørnet. Jeg viste den til Morten og vet dere hva…han sa at det kanskje ikke var så lurt å plassere den der med tanke på utbyggingen av stua. JIPPI, det er fortsatt håp om at det kommer til å skje. Å jøsses, ingen tvil om at denne kan vike for utbygging av stua…

Nær på…

På sørsiden av huset har det så vidt begynt å vokse til, men her trenger jeg mere planter. Ikke meg å forakte liksom…

Jeg måtte også forevige et par bilder av mine lyse, fylte petuniaer som jeg har “lagd” i vinter av planten jeg kjøpte i fjor. Nesten så jeg liker disse bedre enn de som er i sterkere rosa.

Her er de andre, dog ikke så veldig synlige enda i.o.m. at de ikke har rukket å bli så svære enda:

Jeg gleder meg vilt til rosa ved siden av lysthuset begynner å blomstre. Dette er en av de første rosene jeg kjøpte, men husker ikke navnet i farten. Det er så koselig her utenfor lysthuset…

I.o.m at vi drar til Tyrkia i sommer, måtte vi jo gjøre det fint på annekset til Mosse-gutten. Så vår hustjener, Morten, fikset det han. Riktignok var jeg med å ryddet og kastet brask og jeg fikk vasket gulv og litt ellers.

Til slutt må jeg bare vise den “nye” gutten vi har fått. Martinus har vel, mer eller mindre, hatt langt hår fra den dagen han ble født og frem til nå. Men nå var det på tide med litt forvandling. Første bildet er tatt før han klippet seg…

Og her er han, nyklippet og søt til tusen selvsagt…

Nå er husbonden tilbake så da er det vel bare å avslutte blogginnlegget for i dag. Det blir vel slektsgransking igjen på han. Snart finner han vel ut at vi er i slekt frykter jeg.

So long!