For første gang i mitt liv har jeg ikke pappa’en min her på farsdagen, ikke fysisk ihvertfall. Jeg kjenner at slike småting gjør vondt langt inn i hjerterota. Men jeg tror tiden vil gjøre det lettere…
søndag 11. november 2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Det forstår jeg godt. Tenkte på morfaren min i dag. Vi brukte alltid å være på besøk der på farsdagen. Husker vi ga han etterbarberingsvann, det likte han så godt. :) Et godt bilde du viser her.
Ååå, så trist og vondt Lene ♥
Føler virkelig med deg,en pappa er en pappa og ingen ting kan erstatte
det ♥♥ Jeg har ikke min heller :/
Leste ditt rørende innlegg før her,takk for at du delte det :)
Utrolig vakkert bilde du har tatt her også,han så ut som en snill mann ♥
Ha en fin dag så mulig med familien din :)
Masse varme klemmer Bente
Klem
Så usigelig trist å lese, Lene! Vi gruer oss vel alle til våre kjære foreldre skal forlate oss, men vet likevel at den dagen kommer....Jeg er så heldig å ha begge mine foreldre ennå, men ser jo at de blir eldre! Vemodig, men sånn er det bare!
Klem fra meg!
Legg inn en kommentar