Rotete hage og gledelige forandringer i gutua

Ettersom det fremdeles ikke har begynt å blomstre i hagen enda er det da en liten trøst at jeg kan glede meg med det lille som blomstrer inne. De nydelige langstilkede rosene fikk jeg forresten av Mortens tante og onkel. Flotte ikke sant? Anledningen til denne flotte overraskelsen er vel at jeg snart fyller år. Men når man om ikke så altfor mange år bikker 40-tallet føles det ikke riktig å feire dagen, så den kommer til å foregå i full tystnad. Gaver har jeg allerede fått kjøpt av bursdagspenger jeg har fått; litt green gate fra svigers og flueskap fra Morten. En gave til meg selv har jeg også bestilt, 3 stk. clematis "Etoile Violette". I fjor plantet jeg nemlig en type klatrerose i rosebua opp mot hagen (klarer ikke å huske navnet på den, men den er hvit og meget hardfør). Men jeg tror ikke den trives der jeg så derfor har jeg tenkt å forsøke et par clematis der.

I år som alle andre år synker selvtillitten min drastisk hva hage angår. Synes ikke jeg får det til og det irriterer meg grønn og blå. De samme spørsmålene dukker opp i hodet mitt; hvorfor gjorde jeg ditt, hvorfor gjorde jeg datt, hvorfor gjorde jeg ikke ditt og hvorfor gjorde jeg ikke datt. Og bedre blir det ikke når NIB kjører en utfordring som går ut på å vise uteplassen sin. Rundt omkring i bloggverden dukker de flotteste hager opp. JA, jeg blir litt misunnelig, men jeg har ikke noe annet alternativ enn å beundre alt det flotte andre får til. Og det er heller ikke til å komme bort fra hva gode Helen har fått til. Da skal jeg love dere prestasjonsangsten min kommer. Hvordan får hun det til? Det virker som hun har så kontroll på alt hva hun gjør og alt er så frodig, flott og perfekt å se på. Hos oss så er det vel så og si null kontroll og planter og busker blitt plantet om i nen. Av og til får jeg lyst til å bare bestille en gravemaskin og få gravd opp hele hagen slik at jeg kan starte helt på nytt. Men selvfølgelig er det helt urealistisk så jeg får vel bare prøve å rette opp det jeg kan. Ååååååå, godt å få ut litt vemmelig frustrasjon. Nedenfor er ihvertfall litt bilder fra hagen tatt i fjor og på bildene ser det vel egentlig ikke så ille ut, men alt blir så mye finere på bilder synes jeg. Men uansett, det jeg trenger er STØRRE HAGE OG LITT

HAGEKONTROLL. Jeg må prøve å være litt mer bevisst på hva jeg putter i jorda, hvor store de blir, om de passer sammen med resten. Jeg må skjerpe meg, slutte å drive med haging på måfå. Så målet mitt denne sommeren må være å være litt mer bevisst på mine hagehandlinger, planlegge nøye og ikke bli helt frivil uten å egentlig tenke på hva jeg gjør.

Fra hage til hus for JIPPIIIII, neste uke begynner vi med husbyggeprosjektet. Planen er at snekkerne skal komme å begynne å grave å få lagd ringmur da. Fy søren som jeg gleder meg, må bare huske på å ta før-bilde slik at jeg kan se forskjellen når vi blir ferdige. Så nå er det ikke lenge til at jeg endelig kan få gjort det trivelig ved inngangspartiet også. Bilder kommer underveis i byggingen. Jo, vi har også fått ordnet papirer for oppmåling av tomta, godt å få det i orden slik at vi vet nøyaktig hvor tomta vår går. Men jeg frykter at oppmålingen blir litt negativ da vi nemlig frykter at tomta ikke går så langt nord som vi tror. Men-men, det får vi uansett ikke gjort noe med. Punktum for denne gang, nå skal jeg slappe av litt før jeg skal legge meg.

So long folks!

PS! Er det noen som har et par friske kvister av sørgepil og avse? Da hadde jeg blitt kjempeglad. Blitt inspirert av Helens sørgepil-bilde og har så lyst til et sånt i hagen her også, dog ikke så svært som hennes for da hadde den vel dekket omtrent hele hagen, hihi.