På anekset har vi en fuglekasse og for første gang siden vi satte opp fuglekassa for et par år siden så bestemte et kjøttmeispar for å slå seg ned der. Og i hele vår har vi fulgt med de og etterhvert kunne vi høre småttiser inni der. Det har vært så hyggelig å følge med på fugleparet som stadig har kommet tilbake med mat til ungene og hvor vi hørte ungene skrek etter mat hver gang foreldrene kom.
Men i dag tidlig da jeg gikk ut så jeg at Mosse hadde fanget noe og jammen var det ikke en av kjøttmeisungene han hadde. Uff, jeg ble skikkelig lei meg og forbanna på Mosse, men jeg fikk fatt i fugleungen som ikke så ut til å ha blitt skadet, men han hadde nok fått seg et lite sjokk. Morten fikk puttet han opp i fuglekassa igjen (Ellen/Evert, han brukte ikke gule gummihansker) og vi har i hele dag fulgt med foreldrene som har ropt og ropt på ungen. Men noen timer gikk og vi var redd for at ungen desverre hadde dødd. Vi var jo også veldig usikre på om foreldrene i det hele tatt var klar over at ungen var inni fuglekassa igjen. Men de drev stadig og flakset rundt og tydelig lette etter den og de var rimelig forbanna da Morten tok den i fuglekassa. Men for en bitteliten stund siden roper Morten, da sitter fugleungen i hullet av fuglekassa og vi ble jo superglade begge to og foreldrene passer så godt på atte, de holder seg rundt hele tiden. Men desverre så er Mosse ute og vi vet heller ikke hvor han befinner seg så vi går på vakt ute for å passe på. Nå har nok fugleungen lagt seg inni fuglekassa igjen, så vi må nok være på vakt nå. For jammen er disse stakkars små et lett bytte for katten. Dette er tiden på året hvor jeg absolutt ikke kunne tenkt å hatt katt.
Men jeg synes uansett dette ble en hyggelig liten historie for denne lille kjøttmeisbabyen har i dag fått en ny sjanse til å oppleve livet og dets utfordringer.
En lite ripe i historien er at vi ikke er sikre på hvor de andre ungene er, vi tror nemlig ikke at de er i fuglekassa lenger og ikke er de i nærheten heller. Men vi får bare håååååååpe at de ikke har blitt ofre for Mosse, vi tenker heller det beste og satser på at de har klart å komme seg ut og fått fart på de små vingene sine og oppholder seg et sted i nærheten, ikke langt unna kjøttmeismamma og kjøttmeispappa!
PS! Nå er forresten Mosse inne igjen og inn skal han få være selv om han absolutt skal ut.
4 kommentarer:
Uff, så leit med Mosse som er så interessert i fugleungene. Men det er naturens gang. Skjønner veeeldig godt at han ikke faller så mye i smak etter dere fant han med munnen full av pippipp. Godt Morten fikk reddet ham og at han er trygt på plass i fuglekassen igjen. Håper det går bra med fugleungen! Kanskje de andre bare er veldig stille der inne? Kanskje... Men tvilsomt... Isj, ikke moro dette
I går kveld gikk jeg og hadde det vondt fordi jeg ikke visste hvordan det hadde gått med ungen. Jeg fryktet at han hadde dødd men var ganske sikker på at han fremdeles var i kassa ettersom foreldrene fortsatt drev rundt der. Men i dag tidlig så bestemte Morten seg for å ta ned kassa ettersom vi ikke så noe mer til foreldrene og vi fryktet det verste, å finne den lille ungen død. Men gjett a, i fuglekassa var det helt tomt. Så nå føles alt så mye bedre og vi satser på at han har funnet veien sammen med foreldrene sine og de andre søskena sine og har det trygt og godt langt unna Mosse et eller annet sted.
Så godt å høre! Da satser vi på at hele familien er samlet og har det bra :)
Du tenker nå på alle du da. Lille pipp-pipp fikk seg nok en overraskelse.
Legg inn en kommentar