Stigen i stua

Jeg har funnet ut at stua er altfor liten til å romme alt det jeg egentlig ønsker å ha der. Så i går fikk jeg flyttet den gamle maletrappa og den er nå plassert i vindfanget. Jeg har ikke tenkt å ha den der permanent for den har jeg tenkt å få plassert i tv-stua når vi engang i fremtiden får det. Men en ting må vike for det andre, så resultatet ble at jeg plasserte stigen i stua i stedet, den tar litt mindre plass enn maletrappa.

 

I morgen begynner hverdagen igjen og min første dag på jobb etter at papsen døde. Utrolig nok har det gått veldig bra og jeg kjente at jeg fikk senket skuldrene etter begravelsen, men alt resulterte i at jeg var så utrolig utmattet og hadde null energi. Det eneste jeg klarte var vel å stirre i veggen. Men nå har jeg begynt å komme opp på normalt energinivå igjen og det er deilig altså.

Jeg må igjen takke for alle gode kommentarer i den vonde perioden vi har vært gjennom og det har betydd så enormt mye for meg. Særlig er det også utrolig koselig at min supergode tremening Toril har lagt igjen kommentarer her hos meg. Toril og jeg hadde det mye gøy da vi var små. Det var mye leking med Barbie-dukker og ikke minst en del flotte ferieturer sammen med mamma og pappa. Dette er så godt å tenke på nå for da var jo også pappa inkludert. Det er nok derfor det er så hyggelig å få kommentarer av deg Toril og det får frem gode minner fra fortiden og fra da vi var små. Jeg har ihvertfall innsett at familien betyr alt, inkl. deg Toril.

Jeg ønsker alle en god søndag!

PicMonkey

Har funnet et flott bilderedigeringsprogram på nett. Her har du et flust av muligheter og jeg og Martinus har lekt oss litt med bilder.

Til slutt et “nydelig” bilde av meg hvor jeg og Martinus har hatt det veldig gøy. Her har jeg både blitt fettsuget, rynkene er fjernet, håret er farget (har hatt denne fargen før forresten), generell facelife, tennene er bleket, ny farge på øynene, “flott lebestift”, etc……

Og selvsagt måtte jeg redigere et bilde av Morten også (tenker han blir blid når han får se dette……NOT)!

Alt dette kan altså gjøres på http://www.picmonkey.com/

Da har du fått ro pappa

I går ble pappa gravlagt og vi fikk en god og minneverdig avslutning av pappas liv her på denne jorden.

På bårekransen fra oss tre barna stod noen fine ord til pappa:

Ditt hjerte som banket så hardt for oss alle,

ditt øye som lyste av godhet og varme,

har stanset og sluknet til sorg for oss hjemme.

Men hva du har vært vil vi aldri glemme.

Jeg setter så utrolig stor pris på alle som kom av familie og venner; helt fra Bodø i nord og til Kristiansand i sør.

Solist Gjertrud Elisabeth Strømme sang en nydelig sang til pappa; Pie Jesu. Den er bare så nydelig men alikevel så trist…

Pie Jesu

Snilleste pappaen min, jeg vet du har det godt nå og vi sees igjen!

Takk for alt du gav til oss!

Takk for alle gode ord!

Selv om de forrige innleggene bar preg av det som har skjedd med pappa var ikke min intensjon å få trøst og sympati. Det var nok mer for å kunne ordlegge det jeg følte og da er det så mye lettere å få skrevet det ned. Men når det skal sies så må jeg bare si: Tusen-tusen takk, dere aner ikke hvor mye kommmentarene fra dere betydde. Det er så koselig at folk bryr seg og føler med en selv om fleste av oss bare kjenner hverandre i blogglandia.

Dagen i dag har vært laaang! Vi har bla.a. hatt møte med begravelsesbyrået og nå er alt klart og den tunge veien frem til neste tirsdag, dagen da pappa skal begraves, vil være tung å gå. Men enda verre vil være selve dagen, for det vil liksom være dagen da vi virkelig må si farvel til pappa. Uff, jeg kjenner gråten trenge på, men jeg må være hard slik at Martinus ikke tror jeg har rablet fullstendig.

Men nå er jeg rett og slett pumpa og jeg har litt angst for å være alene nå kjenner jeg. Dagens verste i dag måtte være da jeg leverte findressen og skjorta til pappa. Den skal han nemlig ha på seg. Egentlig hadde jeg tenkt å sende med pipa hans også, men egentlig burde den blitt kastet pokker i vold da det faktisk er den som var med på å ta livet av pappa. Men jeg er vel ikke den rette til å si dette uten at jeg behøver å utdype det noe mer.

Tiden leger alle sår sies det og det velger jeg å tro på. Hadde nå bare ikke tiden gått så sakte…

Fra det ene til det andre…

Jeg har fått kjøpt meg nye middags-/og suppetallerkner i dag. Vi hadde igjen 3 stykker og det var med god samvittighet jeg kjøpte nye.

 

 Et svært treskilt ble med også hjem…

Jeg har ikke fått hengt det opp enda, men jeg tror det skal henge her over kurven.

Nå må jeg forsøke å få slappet av da jeg har en meget vond nakke som jeg har holdt anspent litt for mange dager nå.

Gratulerer alle pappa’er

For første gang i mitt liv har jeg ikke pappa’en min her på farsdagen, ikke fysisk ihvertfall. Jeg kjenner at slike småting gjør vondt langt inn i hjerterota. Men jeg tror tiden vil gjøre det lettere…

Pappa’n min har reist fra oss!

I går kveld døde pappa! Jeg føler meg tom innvendig og en bit er blitt borte. Selv om vi har vært klar over at det bare har vært snakk om tid før han ble borte, kjenner jeg alikevel at jeg ikke var forberedt.

Pappa har vært dårlig en god stund nå. I tillegg til at han var dement fikk vi også vite for ca. et år siden at han hadde kreft i blære. I tillegg hadde han også kolls.

Uff, kjennes så rart å skrive i fortid og ikke nåtid når jeg snakker om pappa……Han er ikke men var.

I og med at pappa har vært hjelpetrengende har han vært på avlastning på Lillehammer Helsehus men jevne mellomrom. Men da jeg og mamma var og besøkte han på onsdag bestemte vi oss for at vi skulle søke om permanent plass til han. Da var han så redusert og ikke kjente han igjen oss heller. Men ikke visste vi hvor dårlig han var før på torsdag kveld da han ble sendt med ambulanse til sykehuset.

Pappa hadde alvorlig lungebetennelse og i tillegg hadde han en blodprosent på kun 5,8. Vi fant pappa på akuttmottaket og selv om han var veldig redusert, så vi at han syntes det var godt at jeg og mamma var der.

I går kveld var jeg og min søster og besøkte pappa. Han så så mye bedre ut og det så ut til å gå riktig vei. Han var så klar og så så mye friskere ut. Vi tullet og tøyset med han og han virket egentlig ganske fornøyd. Riktignok blødde han litt neseblod og han var surklete i brøstet, men det så så bra ut og det gikk så greit å dra fra han da og si at vi skulle komme igjen i dag.

Rett etter midnatt ringer mamma. Pappa døde rett før midnatt, 9. november, nøyaktig et halvt år etter at jeg fylte 40. Jeg lurer på om pappa visste at det var siste gang vi så han? Uff, det dukker opp så mye spørsmål…

Pappa døde nok av lungeødem mener Morten. Selv om pappa alltid har hatt et sterkt hjerte, ble det nok for mye med antibiotikan og blodtilførselen han fikk. Til slutt orket ikke hjertet hans mer. Men alikevel slår det videre……i meg!

Egentlig skal vi være glade for at det skjedde nå. Pappa har levd livet, han ville ha fylt 87 17. desember og han har hatt et godt liv. Men pappa har aldri villet være til bry for andre og jeg er helt sikker på at han ikke likte livet som hjelpetrengende og hjelpesløs. Han ville klare alt selv og pappa var “aldri sjuk”. Gjennom hele sykeperioden har han ikke brukt medisiner i det hele tatt og han sa at han aldri hadde vondt. Men alle vet jo at han hadde det selv om han ikke sa det.

Da jeg var liten leste alltid pappa for meg fra en bestemt bok. Merkelig nok og av en eller annen grunn ville Martinus at jeg skulle lese fra den boken i går før han la seg. Jeg kan ikke nekte for at tårene fosset da og jeg måtte virkelig skjerpe meg.

Livet til pappa er over…verdens beste pappa. Nå tar jeg over etter han og jeg skal lese i boka for Martinus hver gang han vil det. Pappas siste kapittel er over men historiene i boka skal fortsette.

Jeg vet at pappa har kommet til et godt sted nå og jeg vet at han har det bra nå. Jeg må slutte å være så egoistisk å tenke på meg selv nå, jeg må tenke på hva som var det beste for pappa.

Julen 2009, slik husker jeg deg pappa!